Hodepine er en kompleks tilstand som kan være utfordrende å diagnostisere, selv for helsepersonell. Denne artikkelen er designet for å hjelpe deg, som pasient, å forstå hva du bør notere ned for å hjelpe legen eller hodepineeksperten din med å stille riktig diagnose.
Hodepine er en tilstand som kan variere sterkt i symptomer og årsaker. Det finnes over 200 forskjellige hodepinediagnoser, og hver enkelt har sine unike kjennetegn. The International Headache Society har utviklet et klassifiseringssystem, kalt International Classification of Headache Diseases (ICHD), for å hjelpe helsepersonell med å diagnostisere hodepine.
Oppsummering
- Hodepine er en kompleks tilstand med mange mulige årsaker og symptomer.
- Ved å notere ned detaljert informasjon om hodepinen din, kan du hjelpe legen eller din behandler med å stille riktig diagnose.
- Selv om du har samlet mye informasjon, er det fortsatt legen eller din behandler som skal stille diagnosen.
Hva bør du notere ned?
Husk at legen din vil bruke ICHD-3 for å stille en diagnose. Dette systemet tar hensyn til en rekke faktorer, inkludert typen smerte, varighet og frekvens av hodepinen, ledsagende symptomer, og respons på behandling. For å hjelpe legen din med å stille riktig diagnose, er det derfor viktig at du noterer ned riktig informasjon om hodepinen din.
Her er noen punkter du bør inkludere:
Begynnelse og årsak
Når startet hodepinen din? Kom den plutselig eller gradvis? Var det en spesifikk hendelse som utløste den, som en infeksjon, et slag mot hodet, eller en periode med høyt stress?
Beskrivelse av smerten
Hvordan føles hodepinen? Er den pulserende, pressende, eller dunkende?
Hvor er smerten?
Er smerten lokalisert til et bestemt område i hodet, eller er den mer generell?
Varighet og frekvens
Hvor lenge varer hodepinen? Hvor ofte opplever du hodepine? Er det visse tidspunkter på dagen når hodepinen er verre?
Ledsagende symptomer
Opplever du andre symptomer sammen med hodepinen, som kvalme, lysømfintlighet, eller lydømfintlighet? Blinker det i synsfeltet, prikker det i ansiktet, armen eller beina før eller under anfall? Renner det av øyet, er øyelokket hovent eller henger det, er øyet rødt, eller har du en tetthetsfølelse i nesen eller øret under anfall?
Triggere
Er det spesifikke triggere som ser ut til å utløse hodepinen, som visse matvarer, fysisk aktivitet, stress, eller mangel på søvn?
Forverrende faktorer
Er det spesifikke aktiviteter, situasjoner eller faktorer som ser ut til å forverre, når du allerede har hodepine?
Lindrende faktorer
Er det spesifikke aktiviteter, situasjoner eller behandlinger som ser ut til å lindre hodepinen din?
Medisiner
Hvilke medisiner tar du, og hvor mange dager per måned tar du de? Har du merket noen endring i hodepinen etter at du startet med disse?
Her er noen eksempler på symptomer og informasjon som gjør det mulig å komme frem til en diagnose:
Begynnelse og årsak:
Migreneanfall kan starte plutselig eller gradvis, og kan noen ganger være knyttet til spesifikke triggere som stress, visse matvarer, eller hormonelle endringer.
Beskrivelse av smerten:
Migrenesmerter er ofte pulserende eller dunkende, og er vanligvis lokalisert til en side av hodet.
Varighet og frekvens:
Migreneanfall varer typisk i 4-72 timer, og frekvensen kan variere fra person til person.
Ledsagende symptomer:
Mange med migrene opplever ledsagende symptomer som kvalme, lysømfintlighet, og lydømfintlighet.
Forverrende faktorer:
Mange migrenepasienter rapporterer at deres hodepine blir verre med fysisk aktivitet.
Begynnelse og årsak
Spenningshodepine kan også starte plutselig eller gradvis, og kan være knyttet til stress eller muskelspenninger i nakken og skuldrene.
Beskrivelse av smerten
Smerten ved spenningshodepine er ofte beskrevet som en pressende smerte på begge sider av hodet, som et stramt bånd rundt hodet.
Varighet og frekvens:
Spenningshodepine kan vare fra 30 minutter til 7 dager. Frekvensen kan variere, men for å klassifiseres som kronisk, må hodepinen være til stede i minst 15 dager per måned i mer enn 3 måneder.
Ledsagende symptomer
Spenningshodepine er vanligvis ikke assosiert med de ledsagende symptomene som er typiske for migrene, som kvalme og lysømfintlighet
Forverrende faktorer
Spenningshodepine blir ofte verre i perioder med stress eller dårlig holdning.
Lindrende faktorer
I motsetning til migrene, blir ofte spenningshodepine bedre av lett fysisk aktivitet.
Begynnelse og årsak:
Post-traumatisk hodepine oppstår vanligvis etter en skade eller traume mot hodet eller andre deler av kroppen.
Beskrivelse av smerten:
Smerten ved post-traumatisk hodepine kan variere, men er ofte beskrevet som konstant og kan være lokalisert til området for skaden. Den kan også flytte på seg, og endre karakter. Det er viktig å få frem om hodepinen minner om migrene, spenningshodepine eller annen type hodepine.
Ledsagende symptomer:
Symptomer kan inkludere kvalme, lysømfintlighet, og lydømfintlighet, avhengig av alvorlighetsgraden av skaden.
Forverrende faktorer:
Post-traumatisk hodepine kan forverres av fysisk aktivitet eller stress.
Husk:
- Riktig diagnose er avgjørende for effektiv behandling.
- Samarbeid mellom pasient og helsepersonell er nøkkelen til suksess.
- Ikke nøl med å søke videre utredning eller spesialistvurdering.
Hva skjer videre?
Når du har samlet denne informasjonen, ta den med til legen, en hodepineekspert eller annet kvalifisert helsepersonell. Vedkommende vil bruke denne informasjonen, sammen med en fysisk undersøkelse og eventuelt andre tester, for å stille en diagnose. Husk at selv om du har samlet mye informasjon, er det fortsatt legen, behandleren din eller hodepineeksperten som skal stille diagnosen.
Lykke til!
